Accessibility
Round the clock
As you might be able to guess from the place name, there’s already a sculpture here. The massive granite sculpture of one of Norway’s great artists, Lars Hertervig (1830–1902), looms large with its head almost in the clouds. It was made by another artist from Stavanger, Stinius Fredriksen (1902–1977). It was solemnly unveiled in 1948 by the businessman Stabenfeldt and the then-director of the National Gallery in Oslo, Sigurd Willoch.
Lars Hertervig lived in Stavanger for most of his life. The sculpture of him stands on a high plinth, giving the artist public recognition he never received in his own lifetime. Nearby is 'Broken Column’s sculpture no. 19, anonymous and at ground-level.
When Antony Gormley was interviewed in 2003, he described the sculptures in Broken Column as ‘undescribed objects’:
They don’t resemble anyone in particular. Each one is identified simply as a human space within a larger space, so a viewer’s attention can shift from the sculpture’s inherent qualities to the those of the surrounding context.
(Gormley interviewed by Reilstad, 2003)
The two sculptures at Lars Hertervigs plass don’t look at each other. Rather, they seem to look past each other. One man with his "head in the clouds", the other gazing 8 degrees west of true north.
Foto // Photo
May Johannessen
Tilgjengelighet
Hele døgnet
Som tittelen på stedet antyder, står det allerede en skulptur på denne plassen. Den massive granittskulpturen av én av Norges store kunstnere Lars Hertervig (1830 – 1902) står og ruver, nesten i skyene. Skulpturen er laget av en annen kunstner fra Stavanger, Stinius Fredriksen (1902 – 1977). Den ble høytidelig avduket i 1948, av disponent Stabelfeldt og daværende direktør for Nasjonalgalleriet dr.philos Sigurd Willoch.
Skulpturen av Stavangerkunstneren Lars Hertervig står i opphøyd posisjon på sokkel, endelig med en offentlig anerkjennelse han ikke oppnådde i sin egen samtid, som kunstner og menneske. Like ved står 'Broken Column' skulptur nummer 19, anonym og jordet i gresset.
Jeg tenker på dem (skulpturene) som ubeskrevne objekter; de minnes ikke spesielt noen. Hver og en identifiserer ganske enkelt et menneskelig rom i rommet og skifter oppmerksomhet fra skulpturenes iboende kvaliteter til konteksten som inneholder dem.
(Antony Gormley i intervju med Reilstad i 2003)
De møter ikke hverandres blikk de to skulpturene på denne plassen, de ser nærmest rett forbi hverandre. Denne ene med ‘hodet i skyene’, den andre med blikket fast festet 8 grader vest fra nord.
Foto // Photo
May Johannessen
