Accessibility
Not available. Private parking, access for users only (Stavanger Parking)
In a locked tunnel near the quay Strandkaien, we find sculpture no. 2. It looks directly into a cement wall. Most people have no access to this space. It was originally intended as one of the city’s many air-raid shelters, but it is now used as a private parking lot for certain businesses and inhabitants of the area called ‘Old Stavanger’.
During the preliminary project for 'Broken Column', the artist wanted at least one sculpture to stand in a pub. The tradition-rich Skjenkestuen was initially seen as most relevant. On closer inspection, however, the artist realised it didn’t have the correct elevation for the conceptual column. He needed a new location. But it was difficult to find a pub with the correct contour-line elevation, so the idea was eventually dropped and the air-raid shelter was chosen.
At its present location, the rusty man paradoxically stands ‘together’ with its clones elsewhere in the city – in an interdependent order, at the correct elevation within the conceptual broken column. At the same time as this sculpture forms part of an imaginary community of rusty men, it is excluded from the general life of the city and inaccessible to most of us. Its placement imbues the project with a tension between inclusion and exclusion and invites reflection on who it is who has access to places and spaces in a city.
Foto // Photo
Oddbjørn Erland Aarstad
Tilgjengelighet
Ikke tilgjengelig. Privat parkering, kun adgang for brukere
I en lukket fjellhall ved Strandkaien, står skulptur nummer 2 og kikker rett inn i betongveggen. Folk flest har ikke adgang til dette rommet. Hallen var opprinnelig et av byens mange tilfluktsrom, men anvendes nå som et privat parkeringsanlegg, for beboere og næringsliv i området, som kalles 'Gamle Stavanger'.
I forprosjektet ønsket kunstneren at minst én av skulpturene skulle stå i en pub eller bar. Tradisjonsfulle ‘Skjenkestuen’ ble først utpekt som aktuell. Ved nærmere undersøkelse fant man at den tiltenkte plasseringen ikke stemte overens med den innbyrdes ordenen til den brutte søylen. Kotehøyden var feil og ny plassering måtte skaffes. Det viste seg vanskelig å finne en pub eller bar med de rette kote-målene og til slutt frafalt ideen og tilfluktsrommet ble valgt.
På sin nåværende plassering står den rustne mannen paradoksalt nok ‘sammen’ med sine kloninger rundt om i byen - i en innbyrdes orden, på riktig kotehøyde, i en brutt søyle. Samtidig som skulpturen inngår i et imaginært fellesskap av rustne menn er den på dette stedet likevel utestengt fra det offentlige livet i byen og utilgjengelig for oss. Det er en plassering som tilfører prosjektet en spenning mellom inkludering og utestengelse, og som tilbyr mulighet for refleksjon rundt hvem som har adgang til hvilke steder og rom i en by.
Foto // Photo
Oddbjørn Erland Aarstad
