12 Kjelvene (ved bybrua)

Accessibility 
Round the clock

At the top of the urban-activity area 'Kjelvene' in east Stavanger (Storhaug kommunedel), we find sculpture no. 12 facing north-west. It was originally supposed to stand next to the city archive, but that location was rejected by the municipality and Kjelvene was suggested as a good alternative.

Kjelvene offers walking trails, a climbing park and a skate park, among other things. The uppermost park area is called Johannesparken. Behind the rusty man, you can see the top of the church Johanneskirken, built in 1909.

Kjelvene is bisected by a heavily trafficked road, but this is barely noticed by sculpture no. 12. He stands in a peaceful grassy area next to the bike path that crosses the bridge leading to the islands of Sølyst, Engøy and Hundvåg.

Until 1851, Kjelvene was part of the vicarage farm Hetland prestegård. The area wasn’t included in the city map until 1860. Even so, the place, then called 'Tielven', is mentioned in written documents dating to 1764. Since the early 1900s, the name Kjelvene has been in use.

12_Kjelvene_kirken.jpg#asset:73


Foto // Photo 

May Johannessen

Tilgjengelighet 
Hele døgnet 

I toppen av friarealet Kjelvene i Østre bydel (Storhaug kommunedel) står skulptur nummer 12 og speider mot nordvest. Den skulle opprinnelig ha stått ved byarkivet i Stavanger, men plasseringen ble til slutt underkjent av Stavanger kommune og Kjelvene kom opp som et godt alternativ.

Kjelvene-området inneholder blant annet turstier, klatrepark og skatepark. Øverste del av Kjelvene er også kalt for Johannesparken. På baksiden av den rustne mannen kan man skimte toppen av Johanneskirken, som er fra 1909.

Kjelvene-området deles i to av en trafikkert bilvei, men det merker ikke skulptur nummer 12 så mye av. Den står på en ganske fredelig gressplen, like ved sykkelveien som går over bybrua og fører til de landsfaste byøyene Sølyst, Engøy og Hundvåg.

Frem til 1851 var Kjelvene en del av Hetland prestegård. Området ble først inntegnet på kart i 1860. Navnet ble likevel anvendt i skriftlige kilder allerede i 1764, men da skrevet 'Tielven'. På folkemunne er det likevel benevnelsen Kjelvene som har vært brukt, gjennom 1900-tallet.

12_Kjelvene_kirken.jpg#asset:73

Foto // Photo

May Johannessen