Accessibility
Round the clock
Sculpture no. 6 stands on the grass, a bit removed from Stavanger Cathedral’s north wall. The church was built during the first half of the 1100s and has been in continuous use since the 1300s. As a listed heritage site, the building and the land around it are of great archaeological interest. We cannot take for granted that the rusty man was allowed to stand here.
In the first proposal, the artist wanted the sculpture to stand closer to the church wall. This idea was rejected by the Church Council and the Norwegian Directorate for Cultural Heritage, so a site a bit farther out in the park was chosen. While digging a hole for the sculpture’s foundation, scattered remains of human bones were found, confirming the assumption that the area had been a graveyard. After a careful excavation, the sculpture was finally mounted on its foundation.
The rusty man looks out over Cathedral Square and observes social life in the city. On normal days he sees market stalls and peaceful activities, but in 2004 he silently witnessed one of Norway’s worst robberies. On Monday morning of Easter week, masked men broke into Norges Bank and stole more than 50 million Norwegian kroner. There were exchanges of gunfire between the police and the robbers as they were making their escape. One policeman was killed.
For some people, this place relates to the city’s religious history; for others, it could be a memorial site for the loss of a loved one. Over time, more and more stories become linked to a place. The rusty man stands quietly and absorbs them all – large and small, new and old.
Foto // Photo
Oddbjørn Erland Aarstad
Tilgjengelighet
Hele døgnet
Skulptur nummer 6 står på gresset et stykke ut fra nordveggen til Stavanger Domkirke. Kirken er oppført i første halvdel av 1100-tallet og har vært i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet. Bygningsmassen er fredet og det er knyttet store arkeologiske interesser til grunnen under kirken og område rundt. Det var ingen selvfølge at dette stedet skulle gi rom for en rusten stålmann.
I det opprinnelige forslaget ønsket kunstneren at skulpturen skulle stå nærmere kirkeveggen. Dette ble avslått av Riksantikvaren og Kirkens fellesråd og man ble enig om et område litt lenger ute i parkområdet. Under utgravingen for feste av skulpturen ble det gjort små funn av spredte rester av menneskebein, noe som bekreftet antakelsene om at man befant seg i utkanten av det som tidligere har vært en kirkegård. Etter grundige utgravinger kom skulpturen likevel opp etter planen.
Den rustne mannen har sin utsikt over Domkirkeplassen. Den betrakter det sosiale livet i byen. Til daglig går det i torghandel og andre fredelige aktiviteter, men i 2004 var den rustne mannen taust vitne til ett av landets verste ran. Mandag morgen i påskeuken brøt maskerte menn seg inn i Norges Bank og ranet til seg over 50 millioner norske kroner. Det oppsto skuddveksling mellom ranerne og politiet under flukten, som førte til at en politimann ble drept.
For noen mennesker er stedet knyttet til byens religiøse forhistorie, for noen andre er det kanskje et minnested for tap av noen de er glad i. Gjennom det sosiale livet oppstår det over tid flere fortellinger knyttet til et sted. Den rustne mannen står der stille og absorberer dem alle - store og små, nye og gamle fortellinger.
Foto // Photo
Oddbjørn Erland Aarstad
